Kosthold hos gravide

En blogg om ernæring og kosthold

Kosthold hos gravide

Kosthold under svangerskapet

God ernæring er viktig både før og under svangerskapet, og kan være avgjørende for om du faktisk kan bli gravid. Helsedirektoratets 13 kostråd om et sunt og variert kosthold gjelder også for gravide. God ernæring er viktig både for fosterets utvikling og for mors energioverskudd som kreves under en graviditet. Fosteret er under rask utvikling, og er avhengig av å ha en god tilførsel av viktige næringsstoffer. Gravide er ofte motivert til å ta de beste valgene for seg selv og foster. Godt kosthold kan være med på å fremme optimal helse og forhindre komplikasjoner både under svangerskapet og under fødsel. Gravide bør gjøre seg oppmerksomme på at det er enkelte matvarer man skal holde seg unna, trappe ned på koffeininnholdet og avstå alkohol.

Energiinntak og vektregulering under svangerskapet

Gravide har økt behov for energi og næringsstoffer for at foster og placenta (morkaken) skal få nok næring til vekst og utvikling. Helsedirektoratet har utviklet anbefalinger for vektøkning som skal redusere risiko for svangerskapsdiabetes og andre komplikasjoner. I første trimester øker energibehovet med 100 kcal/dag, noe som tilsvarer en ekstra frukt om dagen. I andre trimester øker energibehovet til 330 kcal/dag, som kan være et mellommåltid på en brødskive og et eple. Tredje trimester øker energibehovet til rundt 537 kcal/dag, som tilsvarer to mellommåltid. Det totale energibehovet avhenger av den gravides vekt og aktivitetsnivå. Gravide med overvekt og fedme skal ha mindre vektoppgang enn normalvektige og undervektige. For undervektige vil det være gunstig å gå opp mer i vekt for å sikre seg viktig næringsstoffer og et fettlager til amming.
Under ser du en oversikt utviklet av Helsedirektoratet for anbefalt vektøkning under svangerskapet i forhold til kroppsmasseindeks (KMI).

  Kategori   KMI før svangerskapet Anbefalt vektøkning  
  UndervektUnder 18,5 kg/m2   12,5-18 kg
Normalvekt   18,5-24,9 kg/m2     11,5-16 kg
  Overvekt 25-29,9 kg/m2   7-11,5 kg  
  Fedme30 kg/m2   5-9 kg  

Risiko ved overvekt og undervekt

Det vil være gunstig for undervektige å gå opp mer i vekt enn overvektige, fordi de har et større behov for å få dekt alle næringsstoffer. Undervekt vil gi økt risiko for prematur fødsel, og at fosteret er for lite i forhold til svangerskapsalder. Dette kalles small for gestational age (SGA). Kvinner med overvekt og fedme har økt risiko for å få barn som er store i forhold til svangerskapsalder – nemlig large for gestational age (LGA). Både for overvektige og undervektige vil det påvirke fertiliteten og muligheten for å bli gravid.

Barn under 2,5 kg betegnes som små for svangerskapsalder, og har økt risiko for infeksjoner og sykdommer rett etter fødsel. For undervektige vil det under svangerskapet være gunstig med vektoppgang for å få dekt alle næringsstoffer på vitaminer, mineraler og sporstoffer. Undervektige har lavere risiko for svangerskapsdiabetes og svangerskapsforgiftning, sammenlignet med gravide som er overvektige. Lav fødselsvekt hos undervektige er tegn på lav tilførsel på næring, og kan forårsake utilfredstillende utvikling av indre organer, både størrelse og struktur. Lav fødselsvekt kan gi dårligere mental og motorisk utvikling og lav høyde for alder og har også vist seg å gi komplikasjoner som cerebral parese, hyperaktivitet, lærevansker og dysleksi.

Det blir stadig flere overvektige i verden, og det er også et økende problem med overvekt og fedme blant gravide. Overvekt hos gravide øker risikoen for en rekke sykdommer og komplikasjoner, både hos mor og foster. Den gravide vil ha økt risiko for svangerskapsdiabetes, svangerskapsforgiftning, morkakedysfunksjon og Polycystisk Ovariesyndrom (PSCO) som gir sjelden eller mangelfull eggløsning. Svangerskapsdiabetes, fedme eller stor vektøkning hos mor vil resultere i høy fødselsvekt hos foster som har fått rikelig med næring. Hos foster kan det medføre større risiko for spontanabort, makrosomi og misdannelser, samt risiko for overvekt, hjerte – og karsykdom og diabetes senere i voksen alder. Etter fødsel skal mor få oppfølging på helsestasjon om kostråd, fysisk aktivitet og tiltak og råd for forebygging om overvekt etter fødsel. Det positive er at kost – og livsstilsendring vil ha stor påvirkning, og vil redusere risikoen for en rekke sykdommer og komplikasjoner.

Jod og folat

Jod er et essensielt sporstoff som er nødvendig for normal dannelse av skjoldbruskkjertelen. For gravide er anbefalt inntak av jod 175 μg, men stadig flere gravide har ikke et tilstrekkelig inntak. Derfor bør gravide ta jodtilskudd for å dekke det daglige inntaket. Dette er fordi mange ikke spiser meieriprodukter eller hvit fisk, som er den største kilden til jod. Jod er viktig både for den gravide og fosteret utvikling, og spesielt hjernen. Forskning tyder på at lav til moderat jodinntak kan føre til språk – og lærevansker hos barnet. Alvorlig jodmangel kan føre til at barnet kan bli kortvokst eller psykisk utviklingshemmet, kalt kretinsime.

Anbefalt inntak for folat er 400 μg/dag. Nevralrørsdefekt og andre misdannelser hos foster kan være utfallet av for lavt folatinntak. I starten av svangerskapet skjer lukkingen av ryggmargen hos foster, og er derfor viktig med et tilstrekkelig inntak. Det anbefales å ta folat én måned før man planlegger å bli gravid, samt tre måneder inn i svangerskapet. Det er vist at folat kan redusere risikoen med nevralrørsdefekt med 70%. Dersom graviditeten ikke er kjent, anbefales det å starte med folattilskudd så fort man finner ut av det. Er nevralrørsdefekt kjent i familien, anbefales høyere dose på 4 mg. Dette kan også gjelde kvinner på epilepsimedisiner.

Mat du bør unngå

Listeria er en bakterie som finnes naturlig i vann, jord og en del råvarer. Listeriainfeksjon vil gi symptomer som en mild influensa, men kan i verste fall føre til alvorlig sykdom eller abort av foster. Listeriabakterien lever ved kjølige temperaturer, og overlever frysing. Matvarer som kan inneholde listeria er røkelaks, rakfisk, myke upasteuriserte oster og rå fisk. Det kan også være viktig å sjekke utløpsdatoen på kjøttpålegg som har kort holdbarhetsdato.

Toksoplasmose er en infeksjon som forårsakes av parasitten Toxoplasma gondii. Har mor vært smittet av denne bakterien før graviditeten, vil kroppen ha laget antistoffer som gjør at det ikke vil være farlig for foster å bli smittet. Hvis mor ikke har hatt infeksjonen tidligere, kan Tokoplasmoseinfeksjonen være farlig for fosteret og kan gi alvorlige skader på syn og hørsel, blindhet, hjerneskade og i verste fall abort. Tidlig i svangerskapet er fosteret mest utsatt for smitte og skade. Men smittes den gravide tidlig i svangerskapet, er risikoen for smitte til fosteret under 5%. Toksoplasmose finnes i alle typer kjøtt, og da særlig rått fårekjøtt. Gravide bør unngå å spise rått kjøtt, og være påpasselig med å vaske råvarer godt på grunn av jordsmonn.

Miljøgifter finnes i sjømat og kan overføres til fosteret gjennom morsmelken. Gjelder heldigvis ikke all fisk -og sjømat, men noen typer bør gravide holde seg unna. Blant annet store ferskvannsfisk som ørret og røya over 1 kilo og gjedde og abbor over 25 cm fordi det kan være høye konsentrasjoner av kvikksølv. Saltvannsfisker som sverdfisk, blåkveite, hval og tunfisk har også høye nivåer av kvikksølv. Fiskelever, svolværpostei, lofotpostei, måsegg, stor kveite over 120 kilo bør også unngås hos gravide. Reker, kreps og hummer kan fint spises.

Kaffe og andre koffeinholdige drikker bør begrenses hos gravide, fordi et høyt inntak av koffein i første trimester kan føre til spontanabort. 100-200 mg er trygg dose, som tilsvarer 1-2 kopper kaffe eller 3-4 kopper te eller 1 liter koffeinholdig brus.

Alkohol skal unngås fra graviditeten oppdages. Alkoholinntak under svangerskapet kan gi ulike skader som føtale alkoholspektrumforstyrrelser. Det kan ikke sies noe om hva som er trygg dose eller inntak, derfor er all alkohol fra avstand å anbefales under hele svangerskapet. Særlig i siste trimester har alkoholinntak vist å gi alvorlige konsekvenser, som nedsatt vekst, lavere intelligens og lærevansker, samt problemer med adferd og rastløshet. Har den gravide drukket mye under svangerskapet, blir barn ofte født med et karakteristisk ansiktstrekk. Dette blir kalt føtalt alkoholsyndrom (FAS). De kjennetegnes et karakteristisk ansiktstrekk med dårlig vekst, korte øyespalter, smal overleppe, glatt leppefure og skader på nervesystemet.

Lenge trodde man at snusing ikke hadde påvirkning på foster under svangerskap, men har nå funnet ut at det kan gi konsekvenser som blant annet tidlig fødsel og lav fødselsvekt. Røyking øker også risikoen for lav fødselsvekt og tidlig fødsel. Dette kan føre til at organene og lungene ikke er ferdig utviklet, og øker risikoen for luftveisinfeksjoner og astma hos barnet. Nikotinet i snusen og røyken trekker sammen blodårene i morkaken, som fører til at fosteret får lavere tilgang til oksygen og næring. Å velge bort røyk og snus vil gi mange fordeler både for deg selv, og fosteret.

Kilder:

  1. Helsedirektoratet. Kostråd fra Helsedirektoratet [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2016 [hentet 2019-10-30]. Tilgjengelig fra:
  2. Helsedirektoratet. Kostråd fra Helsedirektoratet [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2018 [hentet 2019-10-30]. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/brosjyrer/gode-levevaner-for-og-i-svangerskapet
  3. Helsedirektoratet. Kostråd fra Helsedirektoratet [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2013 [hentet 2019-10-30]. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/tema/svangerskap-fodsel-og-barsel

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *