Ernæring, vekst og utvikling hos spedbarn

En blogg om ernæring og kosthold

Ernæring, vekst og utvikling hos spedbarn

Morsmelk og morsmelkerstatning

For spedbarn fram til 6 måneder anbefales fullamming, deretter delamming til 12 måneder, dersom mor og barn trives med dette. Spedbarn som fullammer, men har behov for mer mat eller viser interesse, kan gradvis bli introdusert for fast føde fra 4 måneders alder. Morsmelk er tilpasset barnets behov for energi og næringsstoffer, og det inneholder immunologiske stoffer som styrker barnets immunforsvar. Morsmelk inneholder også hormoner og enzymer som overføres fra mor til barnet, og dette er med på å gi en fysiologisk modning av barnets tarm. Studier har vist at fullamming fram til 6 måneders alder beskytter spesielt mot infeksjoner i øvre luftveier, mellomøret og mage- og tarmkanalen (1). Det er også vist andre helseeffekter ved amming hos barn, som redusert risiko for hjerte- og karsykdom, diabetes type 1 og 2 og gunstig for IQ. Det er også helseeffekter hos mor ved amming, som redusert risiko for brystkreft, eggstokkreft, diabetes type 2 og hjerte – og karsykdommer (2).

Det kan være flere grunner til at barnet får morsmelkerstatning, blant annet fordi mor ikke produserer nok morsmelk, ikke trives følelsesmessig med amming, har brystbetennelse eller sopp (3). Da kan man komplementere eller erstatte med morsmelkerstatning. Morsmelkerstatning er satt sammen slik at det skal etterligne morsmelk mest mulig, og inneholder mye av de samme næringsstoffene, men mangler de immunologiske og cellulære stoffene fra mor. Disse immunologiske stoffene er med på å styrke barnets immunforsvar. Barn under 12 måneder skal ikke ha soya-, havre-, ris-, geitemelk-, eller kumelk som drikkemelk (1). Det anbefales å gi morsmelk eller morsmelkerstatning som drikkemelk fram til 12 måneders alder. Dette skyldes at morsmelk og morsmelkerstatning har proteininnhold som tilpasset barnets utvikling. Kumelk har høyere proteininnhold, og barnets nyrene er ikke ferdig utviklet for å bryte ned proteinmengden. Morsmelk endrer smak etter hva mor har spist, til forskjell fra morsmelkerstatning som smaker det samme (4).

Introduksjon til fast føde

Introduksjon til fast føde kan skje tidligst ved 4 måneders alder, for at barnet skal utvikle gode matvaner og vende seg til nye smaker og konsistenser. Dette er ved siden av morsmelk eller morsmelkerstatning. Det anbefales å starte med fast føde ved siden av morsmelk/morsmelkerstatning når barnet har fylt 6 måneder. Introduksjon av gluten i barnematen ved 4 til 6 måneders alder kan redusere risikoen for utvikling av cøliaki (5). Den første maten som introduseres kan være kokte, moste grønnsaker, frukt -og bærpuré eller babygrøt. La barnet bli kjent med maten og spise selv, dette kalles Baby Led Weaning (BLW). Porsjonene økes gradvis i takt med barnets utvikling, etter appetitt og barnets ønske. I starten trenger barnet fast føde én gang om dagen i tillegg til morsmelk/morsmelkerstatning, for så å øke måltidene gradvis med barnets lyst og appetitt.

Under fosterstadiet bygger barnet opp jernlagrene som kommer gjennom mors kosthold. Morsmelken/morsmelkerstatningen barnet får det første halvåret inneholder lite jern, og jernlagrene vil til slutt gå tomme. Jern er viktig for god kognitiv utvikling og transport av oksygen til cellene. Derfor er det viktig når fast føde introduseres, at maten er jernrik slik at barnet kan fylle opp jernlagrene. De fleste babygrøter har høyt jerninnhold, eller er jernberiket. Man kan også lage grøten selv. Grovt mel inneholder mer jern enn siktet mel, og havremel kan være et godt alternativ til jern. Annen jernrik mat er kjøtt, fisk, egg, bønner, linser, grovbrød og leverpostei. Kumelk frarådes fordi det inneholder lite jern og kan gi barnet jernmangel. Ved 7-9 måneders alder er barnet blitt flinkere til å tygge og svelge, og kan derfor få mat med grovere konsistens og brødskiver med pålegg (1).

De første leveårene vokser barnet utrolig fort, og trenger derfor mer energi og næringsstoffer i forhold til størrelsen enn voksne. For at barnet skal utvikle gode rutiner og godt forhold til mat, er det viktig at barnet spiser sammen med familien fra starten. Dette gjør at barnet lærer seg å spise mat med ulik smak og konsistens, og reduserer usikkerhet og skepsis til ny mat. Noen barn er mer skeptiske og liker ikke å smake på ny mat, men ikke gi opp med en gang. La gjerne barnet prøve samme mat flere ganger, ofte er det bare uvant og nytt første gangen. Dersom dette blir et vedvarende problem, kan ernæringsfysiolog kontaktes.

Vekst og utvikling

Dersom barnet er sykt eller barnet får i seg for lite næring, vil kroppsvekten endres raskt. Helse og kosthold er derfor god indikator for barnets vekst og utvikling. Får barnet for lite energi og næringsstoffer over en lengre periode, vil dette påvirke utvikling og vekst. For å vurdere barnets ernæringsstatus, måles høyde/lengde og vekt (1). Det er flere indikasjoner på at barnets utvikling er normal, som språk, motorisk utvikling og fysisk bevegelse.

For å vite at barnet vokser normalt etter sin alder, brukes det vekstkurver i aldersgruppen 0-5 år som er utviklet av WHO (2006). Dette gir indikasjoner på at barnet får i seg nok mat og riktige næringsstoffer. For barn 0-1 år brukes persentilskjemaer som måler vekt, lengde, hodeomkrets og alder (måneder). Fra 6-19 år anbefales kurver basert på Vekststudien i Bergen. Vekt for alder reflekterer kroppsmasse i forhold til kronologisk alder. Dette påvirkes av barnets høyde og vekt for høyde, så det tar ikke hensyn til for eksempel korte barn med normal kroppsvekt. Derfor må utviklingen til barnet følges over tid, og ses i sammenheng med lengde for alder. Det kan også regnes ut KMI hos barn for å vurdere om barnet er overvektig, eller graden av overvekt. Barn har ikke samme kroppssammensetning som voksne, derfor brukes andre normalverdier for å regne ut. Iso-KMI er alders -og kjønnsjustert KMI for barn og ungdom.

Kilder:

  1. Henriksen C, Borchsenius C, Retterstøl K. Klinisk ernæring. Oslo: Gyldendal; 2019.
  2. Anbefalinger for morsmelk, morsmelkerstatning og introduksjon av mat – Helsedirektoratet [Internett]. [sitert 10. februar 2020]. Tilgjengelig på: https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/spedbarnsernaering/anbefalinger-for-morsmelk-morsmelkerstatning-og-introduksjon-av-mat#rad-om-morsmelk-og-annen-mat-ma-tilpasses-hvert -Barn-og-hver-mor
  3. Sopp og trøske [Internett]. Ammehjelpen. 2010 [sitert 10. februar 2020]. Tilgjengelig på: https://ammehjelpen.no/sopp-troske/
  4. Anbefalinger for morsmelk, morsmelkerstatning og introduksjon av mat – Helsedirektoratet [Internett]. [sitert 10. februar 2020]. Tilgjengelig på:
    https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/spedbarnsernaering/anbefalinger-for-morsmelk-morsmelkerstatning-og-introduksjon-av-mat#rad-om-morsmelk-og-annen-mat-ma-tilpasses-hvert-barn-og-hver-mor
  5. Cøliaki, beskytte mot [Internett]. NHI.no. [sitert 10. februar 2020]. Tilgjengelig på: https://nhi.no/for-helsepersonell/fra-vitenskapen/coliaki-beskytte-mot/

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *