Diabetes mellitus og nedsatt glukosetoleranse

En blogg om ernæring og kosthold

Diabetes mellitus og nedsatt glukosetoleranse

Hva er diabetes mellitus?

Diabetes er en sykdom om gjør at kroppen ikke klarer å produsere nok insulin eller at insulinet ikke har god nok virkning. Insulin produseres av β-cellene i de langerhanske øyer i bukspyttkjertelen (pankreas). Insulin senker blodsukkeret og er helt nødvendig for at cellene skal ta opp næring. Dersom kroppen ikke produserer nok eller insulinet ikke virker godt nok, vil ikke dette gi nok energi til kroppen. Dette vil igjen føre til at kroppen ikke får nødvendig energi, og gi høyt blodsukker. Det finnes ulike typer diabetes, som diabetes type 1, diabetes type 2, svangerskapsdiabetes, Maturity onset diabets of the young (MODY) og Latent Autoimmun Diabetes in Adults (LADA).

Langtidsblodsukkeret måles som HbA1c, og gir oss et inntrykk av blodsukkernivået de siste 6-8 ukene. Måling av HbA1c er den anbefalte målingen for å stille diagnosen, og testen brukes til utredning og behandling av diabetes. Testen måler hvor mange prosent røde blodceller som er bundet til glukose. Hb står for hemoglobin, som er røde blodceller (erytrocyttene) som transporterer oksygen rundt i kroppen. Det finnes ulike typer hemoglobin, og type A er den vanligste typen som utgjør den totale mengden hemoglobin med 97%. Tallet 1 og bokstaven c referere til undertype av hemoglobin som binder seg til glukose – glykert hemoglobin. HbA1c oppgir verdiene med enheten millimol røde blodceller bundet til glukose per mol røde blodceller – forkortet som mmol/mol. På Noklus kan du regne ut HbA1c-verdier.

Diabetes type 1

Diabetes type 1 er en autoimmun sykdom som oppstår tilfeldig, og skyldes ikke levevaner. I Norge er det rundt 28.000 personer med diabetes type 1. Diabetes type 1 har ingen produksjon av insulin som skal senke blodsukkeret, og konsekvensen av dette er høyt blodsukker over tid. Personene med diabetes type 1 kan få insulin gjennom injeksjon eller insulinpumpe. Det er økning blant barn og unge de siste 15 årene, uten at man kjenner til årsaken til dette. Symptomene til diabetes type 1 er ekstrem tørste, økt urinmengde og vekttap fordi glukosen går over i urinen. Årsaken til diabets type 1 er at kroppens immunforsvar oppfatter insulinproduserende β-cellene i bukspyttkjertelen som fremmedelementer og ødelegger dem. Når β-cellene blir ødelagt, klarer ikke cellene å produsere nok insulin. Dersom personer med diabetes type 1 ikke får tilført insulin, vil ikke cellene få tilført energi, og man kan i verste fall dø. Ved å forhindre akutte komplikasjoner, og er flink med blodsukkermåling, godt kosthold og fysisk aktivitet, kan du leve helt normalt med diabetes type 1.

Hvordan behandle diabetes type 1?

Alle med diabetes type 1 er avhengig av tilførsel av insulin, og man er selv ansvarlig for å sjekke blodsukkeret og sette insulin selv. Det er viktig å følge med på blodsukkeret, fordi det er flere faktorer som påvirker. Blant annet kan man oppleve alvorlig hypoglykemi (lavt blodsukker) eller hyperglykemi (høyt blodsukker) ved for eksempel insulinsetting, fysisk aktivitet eller alkoholinntak. Leger og helsepersonell utvikler hele tiden nye hjelpemidler og medisiner som skal gjøre det lettere å leve en normal hverdag. Det er som tidligere nevnt, viktig å ha et sunt kosthold, være i fysisk aktivitet og ha egenomsorg for seg selv. Dette vil redusere risikoen for at at alvorlige komplikasjoner vil oppstå.

Blodsukkermåling er viktig for å ha kontroll på blodsukkeret. Fastende blodsukker bør ligge mellom 4-6 mmol/l, og ikke lavere enn 10 mmol/l et par timer etter et måltid. Blodsukkerverdier under 4 mmol/l vil for de fleste oppleves ubehagelig og kan føre til hypoglykemi (føling). Noen kan ha dårlig evne til å merke hypoglykemi. Hypoglykemi kan skyldes ulike årsaker, som blant annet tatt for mye insulin, spist for lite, gjort store fysiske anstrengelser eller drukket alkohol. Øl, vin og søte drinker inneholder mye karbohydrater og dette øker glukosenivåene. Store mengder alkohol kan derfor redusere blodsukkeret og kan føre til hypoglykemi. Personer med diabetes kan nyte alkohol med måte, og ta hensyn til erfaringer og blodsukkermålinger.

Diabetes type 2

Diabetes type 2 betegnes som en kombinasjon av insulinmangel og dårlig virkning av insulin til perifere vev (insulinresistens). Det er begrenset produksjon av insulin i β-cellene, som ikke når ut til perifere vev som muskulatur, fett og lever. Dersom det er høy fettansamling til insulinets målorgan, øker sjansen for å utvikle insulinresistens. Dersom pankreas ikke er i stand til å øke insulinproduksjonen, vil blodsukkeret stige. Noen av symptomene på diabetes type 2 som hyppig vannlating, vekttap og økt matlyst kan være diffuse i starten, og sykdommen kan utvikles over flere år. Dette er den hyppigste formen for diabetes og utgjør 90% av alle diabetestilfeller. Diabetes type 2 er genetisk, og det er økt risiko for å utvikle sykdommen, dersom nær familie har det. Overvekt og fedme er er stadig økende verdensproblem, og på verdensbasis er det rundt 350 millioner voksne personer som har diabetes type 2, Antallet øker med ca. 7 millioner nye tilfeller hver eneste år. Dette er sterkt knyttet til inaktivitet og fedme.

Behandling av diabetes type 2

Diabetes type 2 er som nevnt knyttet til inaktivitet og fedme, og den beste behandlingen for vil derfor være å omlegge kostholdet og fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet øker effekten av insulin og gir bedre insulinfølsomhet, og dette vil senke insulinbehovet. Myndighetenes råd om minimum 150 minutter fysisk aktivitet i uka anbefales for personer med diabetes. All fysisk aktivitet vil gi gevinst, og en kombinasjon av styrketrening og utholdenhetstrening vil gi best effekt. Ha fokus på Helsedirektoratets kostråd, eller bruk middelhavskost som inspirasjon. Middelhavskost inneholder mye grønnsaker, bønner, olivenolje, kornprodukter, nøtter, fisk, sjømat og kylling. Begrens inntaket av kjeks, kaker, søtsaker og andre karbohydrat -og sukkerrike matvarer.

Svangerskapsdiabetes

Svangerskapsdiabetes oppstår under graviditeten hvor mor går med forhøyet blodsukker. Noen gravide kan gå uoppdaget med type 1 diabetes eller diabetes type 2. Dette skyldes at symptomene på svangerskapsdiabetes er sjeldnere, og det er ikke alltid gravide legger merke til symptomene som økt tørste, hyppig vannlating og vekttap. Svangerskapsdiabetes oppstår dersom kroppen ikke klarer å øke insulinproduksjonen, og dette kan føre til at blodsukkeret blir for høyt. Under svangerskapet vil behovet for insulin være høyere. Gravide som har økt risiko for å utvikle svangerskapsdiabetes, blir anbefalt om å ta blodprøven HbA1c før uke 16 og glukosebelastning mellom uke 24 og 28. Økende alder på mor ved første svangerskap, og økende fedme hos kvinner i fertil alder øker risikoen for svangerskapsdiabetes, men forsvinner vanligvis etter fødselen. Har man utviklet svangerskapsdiabetes, er det økt risiko for å utvikle diabetes type 2 senere i livet.

Svangerskapsdiabetes kan gi alvorlige konsekvenser for mor og foster, og det er derfor viktig med god oppfølging under svangerskapet. De fleste kvinner som har svangerskapsdiabetes føder vanligvis friske barn. Høyt blodsukker under svangerskapet fører til at glukose går rett over til placenta (morkaka), og dette vil gi høy tilførsel av av glukose til fosteret. Dette øker risikoen for makrosomi (høy fødselsvekt). Mors produksjon av insulin går ikke over i placenta, så fosteret produserer selv insulin for å redusere glukosekonsentrasjonen. Barnet er vant til å få tilførsel av glukose fra mor og produsere egen insulin, men dette oppstår når barnet blir født. Dette kan i verste fall føre til hypoglykemi rett etter fødsel. Det er viktig og oppdage svangerskapsdiabetes, fordi det øker risikoen for svangerskapsforgiftning (preeklampsi), komplikasjoner under fødsel ved høy fødselsvekt, tidlig fødsel, fastsittende skuldre eller keisersnitt.

MODY og LADA-diabetes

Maturity Onset Diabets of the Young (MODY) er en mild form for diabets type 1 og rammer ofte unge personer uten overvekt. Det er en arvet dominant mutasjon i et gen som dreier seg om 2-3% av diabetestilfeller, som forstyrrer insulinproduksjonen. Det er en defekt glukosesensor i de insulinproduserende cellene, som gjør at det ikke slippes nøyaktige mengder insulin ut i blodet ved behov. MODY behandles enten med kost og blodsukkersenkende tabletter eller med insulin. I dag finnes det 13 ulike MODY-typer.

Latent Autoimmun Diabetes in Adults (LADA) blir ofte diagnostisert i voksen alder. Det er en langsomt utviklende diabetes type 1 som kan bruke flere år på utvikle seg. LADA kan lett forveksles med diabetes type 2. Mange som har fått diagnosen diabetes type 2, har de samme antistoffene mot insulinproduserende β-cellene som personer med diabetes type 1 har. Så, sykdommen ligner både diabetes type 1 og type 2.

Referanseliste:

  1. https://www.diabetes.no/om-diabetes/diabetes-type-1/
  2. https://nhi.no/sykdommer/hormoner-og-naring/diabetes-generelt/hba1c/
  3. https://www.diabetes.no/leksikon/a/alkohol/
  4. https://nhi.no/sykdommer/hormoner-og-naring/diabetes-type-2/type-2-diabetes-oversikt/

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *