Overvekt og fedme

En blogg om ernæring og kosthold

Overvekt og fedme

Hva defineres som overvekt og fedme?

Overvekt og fedme skyldes en ubalanse mellom energiinntak og energiforbruk, og defineres som «unormalt eller økt fettlager som utgjør en helserisiko» (1). Største årsaken er lite fysisk aktivitet og et ugunstig kosthold. Overvekt og fedme er et økende verdensproblem, og blir sett på som en fedmeepidemi. Dette er også et økende problem i Norge, hvor én av fire menn og én av fem kvinner har fedme (2). Fedme er et stort samfunnsproblem, og koster Norge omkring 70 milliarder hvert år (3)! I en rapport fra Menon Economics kom det fram at 23% av nordmenn over 18 år har fedme. Dette tilsvarer rundt 1 million mennesker, som vil tilsi 1/5 av Norges befolkning (2).

Overvekt og fedme kan måles ut fra kroppsmasseindeks (KMI), en måling som setter vekt i forhold til høyde. Det som er greit å vite med KMI er at det fungerer godt på gruppenivå, og ikke alltid like godt på individnivå. Målingene tar ikke hensyn til fordelingen av fett og muskelmasse. Et enkelt mål man kan gjøre selv, er å ta midjemål. Midjemål gir et mål på visceralt fett, fettet rundt indre organer, og som vi ikke burde ha for mye av. For menn blir midjemål >102 cm og kvinner >88 cm assosiert med økt risiko hjerte – og karsykdom (2).

BetegnelseKg/m3
UndervektUnder 18,5
Normal vekt 18,5-24,9
Overvekt25-29,9
FedmeGrad 1: 30-34,9
Grad 2: 35-39,9
Grad 3: 40 –

Hvilke konsekvenser gir overvekt og fedme?

Overvekt og fedme er ikke en sykdom i seg selv, men det kan gi både mekaniske, metabolske og psykologiske konsekvenser. Overvekt gir økt belastning på ledd og muskler og kan gi leddsmerter. Det kan også gi økt risiko for hormonforstyrrelse, nedsatt fruktbarhet og polycystisk ovariesyndrom (PCOS) (1). Fedme er mer alvorlig for folkehelsen, og gir økt risiko for en rekke sykdommer. De kan oppleve økt søvnapné, pustevansker, hypertensjon, sykdommer i galleveiene, urinsyregikt, brokk og noen former for kreft. I tillegg gir fedme økt risiko for hjerteinfarkt, diabetes type 2, ikke-alkoholisert fettlever og infertilitet. Tilstandene økes med grad av fedme.

Fettansamling rundt indre organer og midjen blir assosiert med insulinresistens (1). Når kroppen skiller ut insulin fra bukspyttkjertelen, har cellene nedsatt følsomhet for insulin i vevene. Insulinet vil ha mindre virkning på opptak av glukose i cellene enn normalt. For å få normale verdier av glukose etter et måltid, skiller skjoldbruskkjertelen ut større mengde insulin. Hvis kroppen ikke produserer nok insulin, vil blodsukkeret bli høyt, og dette blir kalt nedsatt glukosetoleranse. Personer med insulinresistens blir forbundet med metabolsk syndrom. Metabolsk syndrom har fellestrekk ved at personen har tre eller flere følgende tilstander:

  • fedme og/eller økt midjeomkrets
  • høyt blodtrykk (hypertensjon)
  • dyslipidemi (høye triglyserider og/eller lav HDL)
  • høy fastende blodglukose (5,6-6,9 mmol/L)

Hvorfor blir vi overvektige?

Det er flere årsaker til at vi blir overvektige og utvikler fedme. Dette er en kombinasjon av tilgjengeligheten på mat og lite fysisk aktivitet. Energiinntaket er større enn energiforbruket. Vekt hos mennesker skyldes ofte arv og miljø. Det er flere studier som har sett at KMI og fettprosent er knyttet til gener. Dette skyldes ikke at alle overvektige er født med dårlig fettforbrenning, men det er flere genetiske faktorer. Noen gener kan gi oss økt nytelse når vi spiser noe godt, eller gener som gir forstyrrelse i appetittreguleringen som gjør at vi spiser mer (1). Gener som påvirker appetittreguleringen har hyperaktive områder i hjernen som behandler impulser fra mat (2). Da vil det frigjøres dopamin fra belønningssenteret i hjernen, og dette vil dempe emosjonelle situasjoner.

Oppvekst og miljø er også en viktig faktor for å utvikle overvekt og fedme (1). Barn som har overvektige foreldre vil med større sannsynlighet utvikle overvekt selv. Dette skyldes en kombinasjon av miljø og livsstil. Foreldre som spiser sunt og er fysisk aktive vil overføre disse verdiene til barna. En vanskelig og trøblete barndom kan føre til psykiske lidelser, og mat kan for noen gjøre det lettere å takle depresjon og angst. Dette kan føre til overspising og igjen overvekt.

Vi lever i en verden som ikke legger til rette for fysisk aktivitet i verken jobbsammenheng eller fritid. Mindre fysisk aktivitet i hverdagen er en stor årsak til utvikling av overvekt og fedme (1). Mye av tiden vår brukes på stillesitting foran TV-en eller PC-skjermen, i stedet for å følge anbefalingene med fysisk aktivitet i 30 minutter.

Du har kanskje hørt at lite søvn og stress kan påvirke vektoppgang (1). Og det er faktisk noe i dette. Lite søvn er forbundet med økt sjanse for overspising og det blir vanskeligere å ta gode valg i matveien. Hvor mye søvn hver enkelt trenger er individuelt, men for et voksent menneske anbefales det mellom 7-8 timer søvn i døgnet. Stress og overvekt har også en sammenheng. Ved stress utskilles kortisol, og dette fører til økt appetitt. Tabletter eller syntetiske stoffer som inneholder kortisol kan etterligne effekten og gi vektøkning. Psykisk syke som går på medikamenter som inneholder olanzapin (Zyprexa), kan gi bivirkninger som vektoppgang.

Tarmens helse og tarmbakterier har blitt et hett tema de siste årene, og det har blitt sett at tarmbakterier og overvekt har en sammenheng. Normalvektige har en rikere tarmflora enn overvektige (1). Allsidig mikrobiota er med på å spalte ned mat og frigjøre næringsstoffer. Bakteriene i tarmen produserer vitaminer og signalstoffer som er med på ulike prosesser i kroppen. Disse prosessene er viktig for insulinproduksjon, stoffskifte og immunforsvaret. I en sunn bakteriekultur, er det likevekt mellom de ulike bakteriertypene i tarmen. Blir det fremtredende av én type bakterie, vil dette skape ubalanse i tarmen og kan forstyrre normale prosesser. Dette kan gjøre oss syke og antageligvis føre til overvekt.

Forebygging og behandling

Overvekt og fedme er et samfunnsproblem og samfunnet må legge til rette for at befolkningen skal ta riktige valg i forhold til ernæring og fysisk aktivitet. Små grep i hverdagen vil utgjøre en stor forskjell. Hos personer som har diabetes type 2, vil vektreduksjon og fysisk aktivitet være den beste behandlingen. Vektreduksjon på 5-10 % vil gi store helsegevinster når det gjelder hypertensjon, insulinresistens, lipidverdier og søvnforstyrrelser.

For å kunne gå ned i vekt, må energiinntaket være lavere enn energiforbruket over tid (2). For mange innebærer dette å måtte legge om kostholdet og å øke fysisk aktivitet i hverdagen. Fysisk aktivitet vil ikke bare positivt for vektreduksjon, men vil også gi økt insulinfølsomhet, redusert blodtrykk og bedret blodlipidprofil. Fysisk aktivitet vil gi oss lykkefølelse. Kroppen vil skille ut endorfiner, og gi økt utskillelse av dopamin. Dette gir oss bedre selvfølelse og kan motvirke angst og depresjon. Trening vil også gi økt muskelmasse, som igjen vil gi økt fettforbrenning.

Det er flere som opplever en positiv opplevelse ved å kutte ut karbohydrater. Dette skyldes først og fremst en avgjørende energireduksjon, og at glykogenlagrene blir tømt. Ett gram glykogen binder ca. 4 gram vann, og dette vil gi vektreduksjon. Ved en vektreduksjon vil man også kunne oppleve tap av muskelmasse. Når man får mindre muskelmasse, vil også forbrenningen synke. For å motvirke tap av muskelmasse, kan styrketrening som fysisk aktivitet være et godt alternativ. Livsstilsendring med gradvis vektnedgang vil bevare muskelmasse, og det vil være lettere å holde ønsket vekt over lenger tid. Likevel er det ikke noe forskjell på rask eller langsom vektreduksjon, finn det som passer deg best og som du trives med i din hverdag.

Kilder:

  1. Henriksen C, Borchsenius C, Retterstøl K. Klinisk ernæring. Oslo: Gyldendal; 2019.
  2. Overvekt og fedme – Helsedirektoratet [Internett]. [sitert 8. mai 2020]. Tilgjengelig på: https://www.helsedirektoratet.no/tema/overvekt-og-fedme
  3. Overvekt og fedme i Norge: Omfang, utvikling og samfunnskostnader – Menon Economics [Internett]. 2019 [sitert 8. mai 2020]. Tilgjengelig på: https://www.menon.no/overvekt-fedme-norge-omfang-utvikling-samfunnskostnader/

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *