Eldre og ernæring

En blogg om ernæring og kosthold

Eldre og ernæring

Bedre ernæring, medisiner og forebygging gjør at eldre lever lenger enn noen gang. Dette skyldes tiltak knyttet til ernæring, fysisk aktivitet og røyking som har vist seg å ha spesielt stor betydning (1). De siste 100 årene har levealderen økt med 21 år. Eldre lever ofte med kroniske sykdommer og nedsatt funksjonsevne, og det er derfor interessant å se på kostholdets betydning som behandling.

Dårlig ernæringsstatus blant eldre

Det er flere momenter som påvirker eldres ernæringsstatus. Naturlig aldringsprosess og svekket fysisk eller kognitiv funksjon er forbundet med økende risiko for ernæringsutfordringer (1). Dette henger sammen med endringer i fordøyelsen og nedsatt appetitt. Underernæring har også flere negative virkninger på kroppens funksjoner. Det gir nedsatt immunrespons og motstand mot infeksjoner og innebærer økt sykelighet, lengre sykehusopphold og høyere dødelighet. Underernærte pasienter på sykehus har opptil tre ganger så lang liggetid på institusjon i forhold til velernærte pasienter. Dette er avhengig av graden underernæring. Nedsatt matlyst vil gi et redusert inntak av viktige næringsstoffer. Eldre med høyt forbruk av medikamenter kan gi bivirkninger på matlysten og ernæringsstatusen. Kroniske sykdommer er også vanlig hos eldre, og dette kan gi redusert matinntak og gir økt risiko for uønsket vekttap eller feil -og underernæring. Ensomhet og sorg over tapt ektefelle er dessverre vanlig blant eldre. Gleden og matlysen blir ofte borte sammen med sorgen. Dette kan også påvirke matinntaket blant eldre.

Sykdom og aldring kan forandre spiseevnen og redusere opptak av viktige næringsstoffer (1). Med økende alder skjer det endringer i fordøyelsesorganene og dette kan påvirke næringsinntaket. Magesekken produserer saltsyre for å fordøye maten vi spiser. Saltsyreproduksjonen synker med alderen, og 30-40 % av eldre opplever atrofisk gastritt. Dette er en kronisk betennelse i magesekken, og deles inn i to hoveddeler. Type A-gastritt kan resultere i redusert produksjon av Intrinsic Factor og saltsyre, og kan igjen føre til B12-mangel. Type B-gastritt kan gi infeksjon av Heliobacter Pylori og forekommer ofte hos eldre. Redusert spyttsekresjon (xerostomi) som ofte kommer med økende alder, nedsatt væskeinntak, «munnpusting» og polyfarmasi kan også gi komplikasjoner for matinntaket. Dårlig tannhygiene, tannstatus og bruk av tannproteser kan også være en faktor påvirker næringsinntaket. Svekket smak – og luktesans vil heller ikke hjelpe på matlysten og matinntaket.

Næringsinntak, vitaminer og mineraler

Norkost utførte en Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant menn og kvinner i alderen 18-70 år, 2010-11 (3). Der kom det fram at eldre har et lavere energiinntak og færre måltider, dette inkludert mellommåltider, enn den yngre aldersgruppa. Selvom det er individuelle forskjeller, ser man at energiforbruket hos 80-åringer er redusert til 70 % i forhold til 40-åringer. Dette skyldes at eldre er mindre aktive, og får redusert mengden muskelceller.

Energibehovet avtar med alderen, mens behovet for vitaminer og mineraler er det samme eller økt (1). Anbefalt inntak av vitamin D for eldre er 20 μg for eldre over 75 år. Hos eldre reduseres nyrenes effekt for omdanning av aktivt vitamin D. Dette innebærer mindre endogen produksjon av vitamin D. Eldre som er lite i sola burde ta vitamin D-tilskudd og spise matvarer som er rike på vitamin D. Eksempelvis fet fisk, berikede meieriprodukter og plantemargarin. Vitamin D-mangel gir økt risiko for beinbrudd (30-40 % av eldre med hoftebrudd har vitaminmangel). Derfor er det viktig at eldre har et variert og næringstett kosthold, som er rikt på vitaminer og mineraler.

Hos eldre mennesker synker plasma vitamin B12. B-12 mangel kjennetegnes ved pernisiøs anemi, noe som kan komme av nedsatt absorpsjonssvikt som er vanlig hos eldre. Det er usikkert om vitamin B12-kosttilskudd bedrer kognitiv svikt, men ved lave verdier kan det lønne seg å ta tilskudd. Vitamin C-mangel er også mer vanlig hos eldre med lave blodverdier. Dette kan skyldes redusert matinntak, og derfor lave verdier av vitamin C.

Hvilke tiltak skal gjøres ved ernæringsmessig risiko?

Helsedirektoratet kom i 2009 med nye retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring og skriver: «Personer i ernæringsmessig risiko skal han en individuell ernæringsplan med dokumentasjon om ernæringsstatus, behov, inntak og tiltak» (4). Men hva er egentlig ernæringsmessig risiko? Og angår det en stor del av eldre? Dessverre gjelder dette en større del eldre og syke mennesker, og feil -og underernæring blir oppdaget for sent i behandlingsforløpet. Underernæring er definert som «en tilstand der mangel på energi eller protein som gir vekttap eller redusert muskelmasse, som fører til forverret fysisk eller mental funksjon og dårligere utfall ved sykdom.» Mellom 45-60 % av eldre over 70 år er underernærte.

Nattfaste er siste måltid på kvelden og fram til frokost morgningen etter (5). Lang nattfaste øker sjansen for å utvikle underernæring. Den norske anbefalingen for lengden på nattfasten for eldre bosatt i alders -og sykehjem bygger i dag på de nordiske ernæringsanbefalingene fra 2012 (NNR2012), som fastslår at lengden på nattfasten for eldre individer ikke bør overstige elleve timer. Disse anbefalingene begrunnes med at absorpsjon, fordøyelse, lagring og metabolisme er nedsatt hos eldre. Etter siste måltid blir maten absorbert og glukose blir fraktet til ulike vev i kroppen. Glukose-nivået vil synke, og kroppen vil benytte seg av næringsstoffene som er lagret og en endogen forbrenning skjer. For mange eldre vil dette styrkes på grunn av dårlig døgnrytme og hormonkontroll. For å gjøre nattfasten kortere, kan innføring av kveldsmat eller et lite måltid på kvelden være effektivt.

Det er flere tiltak som kan gjøres for å redusere underernæring. Screening av risiko for underernæring kan brukes som et verktøy for tiltak mot underernæring på et tidlig stadium (1). Dette kan være viktig tiltak for å redusere at tilstanden utvikles ytterligere. Risikovurdering skal gjennomføres ukentlig på sykehus og månedlig på sykehjem. Det kan diskuteres om det er for sjeldent å ta screening én gang i måneden, eller om dette burde prioriteres oftere, eksempel annenhver uke. Det er mye som kan skje ernæringsmessig på en måned, og hyppig forebygging av underernæring er viktig for å oppdage tilstanden i tidlig stadie. Et screeningverktøy som blir brukt blant eldre heter Mini Nutritional Assessment (MNA-SF). Dette er et skjema med 3-6 punkter som gir en kartlegging av ernæringsstatus.

ICD-10-koder er et internasjonalt system for klassifisering og registrering av sykdommer, og er et verktøy som benyttes på sykehus. Det er egne koder for underernæring. For voksne skiller man mellom E46.00 (uspesifisert underernæring/ernæringsmessig risiko), E44.00 (moderat underernæring) og E43.00 (alvorlig underernæring). Systemet inneholder beregning av metabolske endringer, samt pasientens muskel – og fettmasse. Etter en totalvurdering av pasienten, kan helsepersonell fylle ut et skjema som kalles PG-SGA. Der graderes det fra A (velernært), B (moderat underernært) og C (alvorlig underernært). For at en pasient skal tilskrives alvorlig underernært (E43.00) må minst ett av følgende kriterier oppfylles:

  • mer enn 15 % ufrivillig vekttap siste 3-6 måneder eller mer enn 5 % ufrivillig vekttap siste måned
  • KMI <16,0 kg/m2 (> 70 år: KMI <18,5)
  • KMI <18,5 kg/m2 (> 70 år: KMI <20) og samtidig ufrivillig vekttap >5 % siste 3 måneder
  • PG-SGA grad C

Behandling av underernæring

Behandling av underernæring fører til økt næringsinntak, økt vekt, bedre fysisk funksjon, bedre livskvalitet, færre infeksjoner, kortere liggetid på sykehuset og lavere dødelighet i enkelte pasientgrupper (1). For eldre som spiser lite i løpet av dagen på grunn av nedsatt matlyst eller vanskelighet for å tilberede mat selv, blir det viktig å finne mat som frister og som er lett å spise. Dersom personen har gått ufrivillig ned i vekt, kan det være fint å berike maten. Dette kan være ekstra olje, fløte eller smør i maten, ekstra pålegg på brødskiva eller velge helfete produkter. Det kan også tilbys næringsdrikker som har høyt innhold av næring og energi. Ved å tilberede maten delikat og dele opp porsjonene i mindre størrelser, vil mengden mat bli mer overkommelig og øke appetitten. Med mindre porsjoner, er det viktig å ha flere hyppige måltider i løpet av dagen.

Et godt hjelpemiddel er ernæringstrappen som viser til hvilke tiltak som benyttes i helsetjenesten når matinntaket er for lite, og i hvilken rekkefølge de skal gjøres. De fire nederste trinnene skal utredes sammen med helsepersonell. De tre øverste trinnene regnes som medisinsk behandling og igangsettes og behandles av klinisk ernæringsfysiolog eller lege. I praksis kan man måtte hoppe over noen trinn for å havne på riktig trinn og for å gi rett behandling.

Kilde: Hentet fra Helsedirektoratet (4).

Trinn 1: Underliggende faktorer. Her blir det betydningsfullt å se på hva som er årsaken til nedsatt matinntak. Dette kan dreie seg om sykdom, smerter, munnproblematikk som munntørrhet, svelg eller infeksjoner i munn. Det kan også være forstoppelse eller bivirkninger av medisinbruk.

Trinn 2: Måltidsmiljøet. Miljøet vi spiser i har stor påvirkning for appetitt og matlyst. Luft godt, ha god sittestilling og spis sammen med andre om det er mulighet. Dersom personen bor på sykehjem eller sykehus, anbefales det å oppmuntre til å spise i fellesskap. Dersom pasienten trenger hjelp under måltidet, enten med å skjære opp eller å få maten i munn, er det viktig at hjelper og pasient har god kommunikasjon og at det blir et hyggelig måltid.

Trinn 3: Mattilbudet. Mattilbudet må være tilpasset personens preferanser, kultur, religion og behov. Ved underernæring er det viktig at det settes opp matplaner med energi -og næringstett kosthold. Dette vil innebære matvarer med høyere andel fett – og protein enn friske mennesker. Fett bør utgjøre 35-40 % av totalt energiinntak. For friske anbefales det <10 energiprosent av mettet fett gjennom daglig kost, men for underernærte er det ingen grense. Når det er sagt, bør det likevel velges umettet fett fremfor mettet fett. Proteininntaket bør ligge på 15-20 % av det daglig energiinntaket. Her bør det velges helfete meieriprodukter, fet fisk og egg. Får å få inn ekstra energi, er det fint å benytte seg av oljer og plantemargarin i maten. Daglig bør det være et inntak av alle typer fisk og kjøtt, samt frukt og grønnsaker. Dersom det frister kan is, kaker, vafler og sjokolade være en kilde til ekstra inntak av energi. Det er også viktig å være oppmerksom på måltidsrytmen. Underernærte skal helst ha 3-4 hovedmåltider og 1-2 mellommåltider som skal fordeles utover dagen. Prøv også å unngå at nattfasten blir over 11 timer. Lang nattfaste er et kjent problem på helseinstitusjoner, spesielt der middagen blir servert tidlig formiddag.

Trinn 4: Berikning og mellommåltider. Berikning er at man tilsetter ekstra energi – og protein i maten. Dette kan være oljer, fløte, smør, egg eller næringsdrikker. I supper, smoothie eller kakao kan du lure inn ekstra energi, samtidig som det smaker godt og metter litt ekstra. Det kan også tilbys ekstra mellommåltider, og finne noe som frister for personen.

Trinn 5: Næringsdrikker. For personer med nedsatt matlyst eller svelgeproblematikk kan det være lettere å drikke enn å spise. Dersom man har prøvd ut punkt 1-4 fra ernæringstrappen, men ikke gitt ønskelig effekt, bør det prøves næringsdrikker. Det som er nyttig med næringsdrikker er at det inneholder mye energi på lite volum, og ligger mellom 300-400 kcal per porsjon. Noen næringsdrikker er fullverdig med alle næringsstoffer, og kan for en periode gis som eneste ernæring. Andre næringsdrikker er ment som supplement ved siden av kostholdet. Personer som har økt behov for protein på grunn av sårtilheling eller kirurgi, er næringsdrikker et smart supplement.

Trinn 6: Sondeernæring. Sondeernæring skal gis av klinisk ernæringsfysiolog eller lege. Sondeernæring er flytende ernæring som gis gjennom nesen og som ender i magesekken, duodenum (tolvfingertarmen) eller jejunum (tynntarmen). Personer som får sondeernæring har tygge – og svelgeproblematikk i forbindelse med kirurgi eller strålebehandling i munn – og svelg eller nevrologisk sykdom eller hjerneslag. Dersom sondeernæring skal kunne gis, må mage – og tarmfunksjon fungere. Dersom det forventes at sondeernæring skal gis mer enn 4-8 uker, legges det inn perkutan endoskopisk gastrostomi (PEG). Dette er en «knapp» som opereres på magen med en slange inn til magesekken. Mange foretrekker PEG i forhold til sonde gjennom nesen. Dette gjør det også lettere å spise litt ved siden av. Det finnes mange typer sondeernæring som vil tilpasses personens behov.

Trinn 7: Intravenøs ernæring. Dette kalles også parenteral ernæring. Ernæringen gis venøst via et perifert eller sentralt venekateter. Denne type behandling gis til pasienter ved sviktende tarmfunksjon, iskemi, ileus, subileus, stenose, pankreatitt, vedvarende oppkast eller diaré, metabolsk eller sirkulatorisk ustabilitet. For pasienter som får denne type ernæring, er det viktig at sammensetningen av energi, glukose, aminosyrer og fett er nøye beregnet ut ifra hver enkelt person. For mye eller for lite av hvert næringsstoff kan gi alvorlige konsekvenser. Behandling med intravenøs ernæring som ikke går igjennom tarmen bør begrenses til kortest mulig tid.

Referanseliste

  1. Drevon CA, Blomhoff R. Mat og medisin lærebok i generell og klinisk ernæring. Kristiansand: Cappelen Damm Høyskoleforl.; 2012.
  2. Henriksen C, Borchsenius C, Retterstøl K. Klinisk ernæring. Oslo: Gyldendal; 2019.
  3. Norkost 3. En landsomfattende kostholdsundersøkelse blant menn og kvinner i Norge i alderen 18-70 år, 2010-11. Helsedirektoratet [Internett]. [sitert 11. mai 2020].
  4. Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. Helsedirektoratet [Internett]. [Internett]. [sitert 12. mai 2020]
  5. Lengden på nattfaste og ernæringsstatus blant eldre sykehjemsbeboere. En observasjonsstudie ved kommunale sykehjem i Oslo. [Internett]. [Internett]. [sitert 12. mai 2020] Tilgjengelig på: https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/28608/Master-Eide.pdf?sequence=2&isAllowed=y

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *